Graviditet story time! Første trimester, følelser og hvordan jeg fant ut.
Hei alle! Som dere kanskje har fått med dere så er jeg gravid og vi venter nå barn i mars 2024! jeg er nå i andre trimester. Dette er altså også grunnen til hvorfor det har vært så stille de siste månedene fra meg. Jeg har rett å slett ikke hatt energi eller overskudd nok til å fokusere på noe annet enn akkurat dette ettersom at det kom som ett utrolig sjokk for oss. Jeg tenker dere har mange spørsmål akkurat nå om hvordan jeg fant ut og hvordan det hele har vært!
i dette innlegget tenkte jeg å svare på hvordan jeg fant ut og hvordan de siste månedene har vært og hvordan jeg har opplevd graviditeten hittil så er det bare å spørre om det dere lurer på ellers.
Jeg fant ut at jeg var gravid i ca uke 5-6. Grunnen til at jeg mistenkte det var fordi jeg følte meg utrolig sliten, hadde mensen typ smerter kun på venstre side, var en del svimmel, fikk en utrolig sterk lukt og hadde til slutt utelukket mensen. Noe som var litt morsomt var at når jeg følte på alle disse symptomene så tenkte jeg at det kanskje bare er PMS, jeg tenkte at så lenge jeg ikke får kun noen dråper blod som en festeblødning så er det garantert ikke graviditet men selvfølgelig noen timer etterpå så fikk jeg akkurat det og da var det egentlig ingen tvil om hva dette var, haha!, det kom som ett utrolig sjokk og vi brukte vår tid på å tenke gjennom dette og det ble noen utrolig følelsesladde og vanskelige uker.. men nå gleder vi oss veldig mye og det blir en spennende tid fremover. *les om første trimester under bildene*
Første trimester:
de første ukene av første trimester så var jeg utrolig sliten og utrolig følelsesladd.. jeg hadde ganske stor vanskelighet for å faktisk innse at jeg er gravid og at livet vårt skal bli forandret i så stor grad.. ikke nok med det men så sto vi i dette valget om å fullføre eller ikke og vi begge følte på mye forskjellig. jeg kunne føle meg veldig ukomfortabel med alle forandringene som skjedde og som skal skje og alle tanker rundt om dette vil gå bra, om det er riktig og om jeg vil klare å være nok. Dette er faktisk noe jeg føler er ganske lite snakket om.. man kan føle skam fordi man ikke føler den svære overlykkeligheten som alle forventer at du skal føle.. det gjør som oftest ikke det når det kommer som ett så stort sjokk, det tar tid, kroppen må fordøye og venne seg til det, men det gjør deg ikke mindre egnet som mor, mindre kapabel eller mindre lykkelig.. det gjør deg bare mer menneskelig og mer kapabel faktisk. Det er mye mer normalt enn man skulle tro.
Selvfølgelig følte jeg masse på glede også selv om det var en stor omstilling. Jeg var veldig morgenkvalm og det første jeg måtte gjøre var å gå å spise mat når jeg våknet ellers ble ikke morningen like koselig. Jeg var også veldig mye svimmel, slapp, hodepine, vondt i nakke og korsrygg. Men til tross for dager hvor jeg kun bare orket å gråte og føle meg dårlig for så neste dag gjøre masse og ha det bra så har det gått ganske greit hittil. Jeg er nå i andre trimester med null kvalme men fortsatt en del trøtthet, svimmelhet og den graviditetståka kjenner jeg hvertfall på, haha!! Kan reise meg for å gjøre noe viktig for å så glemme hva jeg skulle når jeg står oppe.. ellers er jeg nå i andre trimester og ting er mye bedre og vi gleder oss masse til dette kapittelet.
Fra da jeg deler dette innlegget så tenker jeg å gi dere ukes oppdateringer og på hva som skjer å hvordan vi gjør ting. Jeg tenker å gjøre dette på snap og instagram og å ta ukens spørsmål og forskjellig temaer her på bloggen.
Håper dere likte lille storytimen og håper dere spørr om det dere lurer på! 